Andre emner

Demografiske hovedtrekk i fire storbyregioner

Kjetil Sørlie (SSB og NIBR)
Kontaktadresse: kjetil.sorli@econ.uio.no

Prosjektet er utført for Kommunenes sentralforbund, med delfinansiering fra de fire største byene, under “Program for storbyrettet forskning”. Rapporten “Demografiske hovedtrekk i fire storbyregioner” (NIBR prosjektrapport 2000:4) er utarbeidet i samarbeid med Dag Juvkam.

Prosjektet og rapporten består av tre deler. Først dokumenteres befolkningsutviklingen i storbyregionene fordelt på by og omland i et 20-årsperspektiv. Folketallsutvikling totalt, aldersstrukturer og tall for livsløpsutviklingen for rekker av årskull kommenteres og tolkes.

Annen del inneholder utsiktsanalyser. Det tas ett blikk fram mot 2019, men hovedoppmerksomheten knytter seg til utgangen av 2008. Det er ikke laget framskrivinger, kun utsiktsanalyser av den type som er presentert i boka “Regional demografi” (Tano Aschehoug 1995). Metoden er i tillegg modifisert, det presenteres både det vi kaller klassiske og justerte utsiktsbilder.

Tredje del inneholder livsløpsanalyse av flytting innenfor byene, mellom byer og omland, og mellom byregionene og landet ellers. Det er satt fokus på ungdoms- og etableringsfasen, ved at en del årskull er fulgt fra de var 15 til 35 år. Det ser ikke ut til at problemene på boligmarkedet er hovedårsak til at omlandene har fått økt etableringsflytting. Økt nyinnflytting til byene i tidligere livsfaser skaper økte potensialer for videreflytting til omlandet senere. Dette er “hopet” og blitt utløst av høykonjunkturen på slutten av 1990-tallet. Ungdomsinnslaget i byene er ikke redusert.

Livsløp, karriereutforming og bosettingsendring i kyst og bygd

Kjetil Sørlie (SSB og NIBR)
Kontaktadresse: kjetil.sorlie@nibr.no

Oppdragsgiver er Norges forskningsråd, under “Program for kyst- og bygdeforskning”.

Prosjektet har gått fra 1997 til 2000, og hovedspørsmålene er: “Hva kjennetegner rekruttering og etablering av kvinner i landets kyst og bygderegioner?”—til forskjell fra menn?—lokalt og gjennom nyinnflytting?—via utdanning, sysselsetting, næringstilknytning og omsorgsoppgaver (karriereperspektiv)? Hvor stor betydning har oppvekst og lokalisering i regionale sentra versus omland? Spørsmålene besvares for et sett av kyst- og bygderegioner. Siste hovedspørsmål: Hvordan har rekrutteringen gjennom etableringsfasen utviklet seg over tid blant dagens unge voksne? Livsfaser for nye årskull studeres i lys av forløpet for forgjengerkullene.

Årsaker til endringer i det norske bosettingsmønsteret. Forklaringer knyttet til tid, sted og individ.

Jens Christian Hansen (Institutt for geografi, UiB)
Kontaktadresse:jens.hansen@nhh.no

Debatten om det norske bosettingsmønsteret og årsakene til endringene i dette—først og fremst flyttinger mellom områder har vart i snart 40 år, og i denne perioden har de politiske vurderingene av bosettingsendringene skiftet, så vel som bruken av virkemidler for å oppnå regionalpolitiske mål. Forskningsbasert kunnskap har gitt premisser for denne debatten. Dette prosjektet gjenomgår utviklingen av flyttingene og endringene i bosettingsmønsteret både nasjonalt og lokalt, ved hjelp av tilgjengelige statistiske data.

Prosjektets tyngde ligger imidlertid i en litteraturstudie som gjenomgår de viktigste faglige bidrag og de viktigste politiske dokumenter om utviklingen av bosettingsmønsteret nasjonalt, regionalt og lokalt. Disse bidragene kan evalueres i etterhånd gjennom konfrontasjon med data om faktisk utvikling og gjennom at eldre undersøkelser stilles opp mot nyere undersøkelser. Den norske utviklingen vil bli sammenlignet med utviklingen i Sverige og Finland.

Analysen av individers holdninger til sted vil i stor utstrekning bygge på foreliggende lokale intensivstudier innen fagområdene geografi, sosialantropologi og sosiologi. I enkelte tilfeller (Tinn og Rana) blir eldre studier komplettert gjennom innhenting av nytt materiale (hovedoppgaver).

Dette er et seniorforskerprosjekt finansiert av NFR, faggruppen for geografi og regionalforskningsprogrammet (REGUT).

Nye familiemønstre—konsekvenser for barns oppvekst

Prosjektleder: An-Magritt Jensen (Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU)
Prosjektmedarbeider: Sten-Erik Clausen (NIBR)
Kontaktadresse: anmagritt.jensen@svt.ntnu.no

De nye familiemønstrene innebærer at en økende andel barn ikke lever med begge foreldrene gjennom hele barndommen. De innebærer også at den ene eller begge foreldrene flytter sammen med en ny partner etter en stund. For mange barn vil dette si at søsken bringes sammen på tvers av biologisk opphav, eller de kan splittes opp på tvers av hushold.

Prosjektet tar sikte på å kartlegge sammensettingen av barns familier: barn som bor med begge foreldre, barn i ene-foreldre familier (mor eller far) og barn i sammensatte familier (med mor eller fars nye partner). Det vil også kartlegge sammensettingen av søskenflokker: fordeling av enebarn, helsøsken og ste- eller “sosiale” søsken.

Prosjektet vil endelig analysere levekårs konsekvenser for barn ved å leve i ulike familie-typer. Det vil legges vekt på sammenligning av ytre rammer for levekår, samt fordeling av ressurser innad i familien. For barn med samlivsbrudd vil samvær med fraflyttet forelder analyseres.

Prosjektet vil ta utgangspunkt i barn som statistisk enhet. Det vil fokusere på endringer i familiemønstre i 1980- og 1990-årene. Prosjektet er en videreføring av en tidligere undersøkelse, “Barns familier” som ble gjennomført i 1988.

Prosjektet har samarbeid med førsteamanuensis Kari Moxnes, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, (NTNU). Prosjektet vil bli formidlet gjennom flere kanaler; media, artikler i norske og internasjonale publikasjoner, samt i rapporter og foredrag. Det tas sikte på å publisere resultatene både i forhold til et vitenskapelig og et mer allment publikum. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd: Barn, ungdom og familie, i perioden: 1996—2000

Sosial forandring i Etterkrigs-Norge: familieutvikling, inntekt og utdanning

Prosjektleder: Ivar Frønes (Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO)
Prosjektmedarbeider: (An-Magritt Jensen, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU)
Kontaktadresse: anmagritt.jensen@svt.ntnu.no

Prosjektet består av to del-prosjekter. Det bygger på Barnefilen 1995, Statistisk sentralbyrå.

Del-prosjekt 1 (An-Magritt Jensen): Tross den plass familien har i forhold til barns oppvekst og velferd, har man forbausende lite kjennskap til sammensetting og endring med utgangspunkt i barn. Lenger tilbake enn til 1974 er det ikke mulig å føre eksisterende statistikk. To spørreundersøkelser om barns familier (1988 og 1996) gjør det mulig å føre informasjon tilbake til 1972, men utvalgte aldersgrupper gir noen begrensninger.

Barnefilen er nå oppdatert til 1995 (for enkelte demografiske opplysninger til 1998) og gir nye muligheter for å kartlegge barns familier ved sammenlignbar informasjon tilbake til 1950, dvs. til en periode da mødre stort sett var husmødre og familiene stabile. Dette innebærer at en kan gi en bred beskrivelse av endringer i sammensetting i barns familier ved å sammenligne med kohorter av barn fra 1950.

Del-prosjekt 2 (Ivar Frønes): Prosjektleder ønsker å analysere norsk ungdoms utdannings- og inntektskarrierer i Etterkrigs-Norge. Ved å følge generasjonene kan en her se utdannings/inntektsnivå i forhold til kjønn, sosial og regional bakgrunn, flyttemønster etc. og etterspore endringer i dette mønsteret. Analyser basert på barnefilen tyder på at foreldres inntekt nå betyr mindre for utdanningsnivå enn før, mens foreldre (særlig mors) utdanning betyr mer. Ungdom fra distriktene har passert Osloungdom i utdanningsnivå, og det er en økende korrelasjon mellom foreldres utdanning. En videreføring av disse analysene krever en oppdatering av datasettet, både pga. aktualitet, men også for å kunne oppspore endringer i mønster ved at yngre kohorter trekkes inn i analysen.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd: Velferdsprogrammet, i perioden 1998—2000

NDF hovedside | Hva er demografi? | Demografistudier | Demografi-lenker | Om NDF | Arkiv

Sidene på www.demografi.no er validert ved hjelp av W3Cs HTML-validator, og følger W3Cs spesifikasjon av HTML 4.0 Transitional. Sist oppdatert 1. januar 2002.

Valid HTML 4.0! Valid CSS!