Fruktbarhet

Registerbaserte studier av fruktbarhetsutviklingen i Skandinavia

Øystein Kravdal (Universitetet I Oslo) og Jan Hoem (Stockholms universitet)
Kontaktadresse: oistein.kravdal@econ.uio.no

Befolkningsregistre i Skandinavia (og kanskje noen andre land) benyttes til å estimere paritetsspesifikke fødelsrater for de siste 30-40 år. I første omgang vil utviklingen på nasjonalt nivå bli beskrevet og kommentert, med spesiell oppmerksomhet rettet mot periodeeffektene. Senere vil det bli vurdert om det er mulig å estimere multivariate modeller som kan kaste lys over hvilke samfunnsforhold som er ansvarlig for forskjeller og likheter i fødselsutviklingen mellom disse landene.

Hva betyr tilgang til barnehager og annen barneomsorg for fruktbarheten i Norge?

Øystein Kravdal (Universitetet I Oslo) og Ron Rindfuss (University of North Carolina)
Kontaktadresse: oistein.kravdal@econ.uio.no

På grunnlag av registerdata vil det bli estimert partitetsspesifikke fødselsratemodeller (og andre modeller simultant) som bl.a. inneholder mål for barnehagedekning i kommunen med omegn og diverse andre mål for tilgang til barneomsorg på aggregert og individuelt nivå. Rimeligheten av en del antakelser som gjøres, vil bli undersøkt ved hjelp av spørsmål i SSBs Omnibus-undersøkelser. Dette er en videreføring av en enklere analyse fra 1994 basert på et mindre materiale (FY88 sammenkoblet med registerdata). Analysen er del av et større prosjekt om lav fruktbarhet i USA og andre industrialiserte land.

Betydningen av kvinners utdanning og status for fruktbarheten i Tanzania, Zimbabwe, India og andre land.

Øystein Kravdal (Universitetet I Oslo)
Kontaktadresse: oistein.kravdal@econ.uio.no

Ved hjelp av data fra DHS (for individer evt partnere, samt for bostedet) koblet med aggregerte data fra folketellinger vil det bli undersøkt gjennom flernivåmodeller hva som er virkningen av å gi de unge lengre utdanning. Det vil bli vist hva det betyr å kontrollere for ulike variable som kan antas å påvirke utdanningsnivået. De forskjeller i samlet fruktbarhetstall som framkommer i DHS-statistikken gir et overdrevent inntrykk av utdanningseffektene, og i analytiske arbeider er det ofte utilstrekkelig bruk av kontrollvariable. Ulike virkningsmekanismer vil bli forsøkt avdekket ved å estimere separate modeller for barnetallsønsker, prevensjonsbruk, amming, barnedødelighet mm. og trekke inn variable som kan tenkes å være påvirket av utdanningsnivået. I tillegg vil det bli etablert en del indikatorer for kvinners status på aggregert og individuelt nivå. Det vil bli estimert nettoeffekter av slike indikatorer (altså bl.a. gitt utdanningsnivå) samt samspillseffekter med utdanning. Det er fremdeles stor mangel på statistisk grundige studier basert på relativt gode statusindikatorer.

Betydningen av arbeidsledighet for fruktbarheten i Norge.

Øystein Kravdal (Universitetet I Oslo)
Kontaktadresse: oistein.kravdal@econ.uio.no

Ved hjelp av individuelle ledighetsdata for perioden 1991-1997 vil det bli estimert hvordan ledighet i øyeblikket og ledighetserfaring, både for kvinner og menn, virker inn på første-, andre- og tredje fødselsraten i Norge for forskjellige grupper. Svært få tidligere studier har benyttet individdata for ledighet, og man vet lite om hva kvinners ledighet betyr i forhold til menns ledighet. Virkningen av ledighet på aggregert nivå vil også bli estimert.

NDF hovedside | Hva er demografi? | Demografistudier | Demografi-lenker | Om NDF | Arkiv

Sidene på www.demografi.no er validert ved hjelp av W3Cs HTML-validator, og følger W3Cs spesifikasjon av HTML 4.0 Transitional. Sist oppdatert 1. januar 2002.

Valid HTML 4.0! Valid CSS!