Migrasjon

Heterogenitet og dynamikk i migrasjonsfenomener. En syntese av demografisk og økonomisk tilnærming

Kåre Bævre (Sosialøkonomisk institutt, UiO)
Kontaktadresse: kare.bavre@econ.uio.no

Prosjektet er et doktorgradsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd.

Min hovedoppgave tok for seg noen nye perspektiver på norsk oversjøisk utvandring. Arbeidet la vekt på kvantitativ analyse med bruk av statistisk/økonomisk metodikk. Til grunn for arbeidet lå et nytt datamateriale i form av estimert kohortnettoemigrasjon (Bævre et al. , 1997) etablert under arbeid på et større prosjekt ved Sosialøkonomisk Institutt, UiO. I arbeidet mot en dr. polit. grad vil jeg ønske å arbeide videre med temaene i hovedoppgaven og tilgrensende problemstillinger. Dels vil jeg søke å videreutvikle og ferdigstille påbegynt arbeid, men jeg vil også strebe etter å sette de studerte fenomenene inn i en mer helhetlig ramme med vekt på teoretisk forståelse.

Datamaterialet for norsk oversjøisk utvandring er bra i internasjonal sammenheng og tjener som et godt eksempel for a vinne innsikt i store, langvarige emigrasjonsfenomener. Ved estimeringen av kontrafaktisk nettoemigrasjon fra de enkelte fødselseskohorter, foretatt ved en sammenligning mellom den hypotetiske størrelse kohortene ville hatt når kun dødsfall i henhold til observerte dødelighetsrater uttappet befolkningen og den faktiske størrelsen på kohortene, mener vi å gi et nytt perspektiv på utvandringshistoriene til de enkelte fødselskohorter. En deskriptiv analyse av disse tidsseriene tyder på en sterk sammenheng mellom en kohorts tidligere emigrasjonshistorie og den framtidige emigrasjonsadferden til dens gjenværende medlemmer, det vil si såkalte veiavhengighetsfenomener. Kohorter som var i aldre forbundet med høy emigrasjonsaktivitet når total emigrasjonsaktivitet var lav kompenserte for dette ved å emigrere mer ved høyere aldre. Som fenomen er kanskje ikke dette spesielt overraskende, men når sluttresultatet er at den endelige reduksjonen av kohortene gjennom utvandring er forbausende stabilt rundt 30 prosent for menn og 20 prosent for kvinner for 40 påfølgende kohorter det tydelig at det er sterke mekanismer som ligger bak.

Arbeidet i hovedoppgaven tok sikte på å formulere og teste hypoteser om hva som lå til grunn for dette utjamningsfenomenet. Spesielt ble det lagt vekt på den rolle evt individuelle forskjeller i utvandringstilbøyelighet innen de enkelte kohorter spiller, det vil si heterogen emigrasjonsadferd blant individer av samme alder og kjønn. Påpeking av en slik heterogenitet er selvsagt heller ikke spesielt originalt, men etter min kjennskap til litteraturen finnes det ikke noe arbeid som analyserer dette med en tilsvarende vinkling, i alle fall ikke for den aktuelle tidsperiode.

Et naturlig oppfølgingsspørsmål er hvilke personlige attributter som avgjorde den heterogene emigrasjonsadferden. Migrasjonslitteraturen drøfter flere muligheter, med spesiell vekt på individers egenskaper og ferdigheter i arbeidsmarkedet, oftest betegnet med samlebegrepet “skill”. Spekulasjoner omkring heterogenitetens styrke og karakter har imidlertid fått oss til å foreslå at personlige helsekarakteristika influerer på et individs emigrasjonsbeslutning. Utvandringskomiteen 1912-1913 (1915, s. 214-215) påpeker at dødeligheten økte i aldersgruppene 20-40 år etter emigrasjonsbølgene, og nevner muligheten for at emigrasjonen var dominert av helsemessig sterke individer. Backer (1961, s. 123-124) er også innom en slik mulighet. Såvidt vi kjenner til, er dette et glemt perspektiv i den generelle migrasjons litteraturen, empirisk såvel som teoretisk. Innledende teoretiseringer i min hovedoppgave gir indikasjoner på flere forhold som vil lede sterke individer til å emigrere mer enn svake, effekten kan imidlertid også gå andre veien, så bestemmelsen av en sammenheng er et empirisk spørsmål. Selv om dette etter alt å dømme bare vil være et av bidragene til heterogen spørsmål flytteaktivitet, mener jeg det er et spennende tema å forfølge. Eventuelle resultater vil kunne bidra til å berike vårt kjennskap til heterogen migrasjonsadferd, og gi implikasjoner for politikk knyttet til migrasjon.

Som nevnt er min hovedmotivasjon for bruk av det historiske datamaterialet å avdekke generelle fenomener. Jeg vil selvsagt ikke være blind for de historiske særegenheter, men ha en vinkling der hovedinteressen knytter seg til de bestandige mekanismer. På denne måten vil funn også kunne ha relevans for nåtiden og pågående migrasjonsprosesser. Det er etter mitt syn viktig å undersøke relevansen av generell teori både på historiske og samtidige fenomener. Et betydelig problem kan selvsagt være historiske data. En relativt grundig gjennomgang av relevante svakheter ved de aktuelle demografiske data er gitt i . Jeg mener at til tross for svakhetene er det forsvarlig å trekke konklusjoner fra data ved hjelp av riktig bruk av statistisk metodikk. Konklusjoner med forbehold er i regelen bedre enn ingen konklusjon. Kvaliteten til de brukte data vil selvsagt under hele arbeidet tas med i diskusjonen, men jeg ser betydelige bearbeidelser av primærkilder hverken som min oppgave eller i min kompetanse. Endelig vil der være et siktepunkt å kunne plassere analysen innen et interdisiplinært perspektiv på demografi, økonomisk geografi og økonomisk historie. I den grad den innsikt som vinnes ved arbeidet kan bidra mot en syntese på dette området, vil dette være en kjærkommen og svært tilfredsstillende ekstragevinst.

Aspiration and ability in international migration: Cape Verdean experiences of mobility and immobility

Jørgen Carling (Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO)
Kontaktadresse: jorgen@carling.to

The principal objective of the proposed project is to analyze the consequences of Europe’s restrictive immigration policies for countries of emigration, using Cape Verde as a case. Cape Verde is one of many countries whose development in recent decades has been intertwined with labour emigration. More specifically, three research problems will be addressed: How have internal and international migration patterns changed during recent decades, and how are the two connected? What is the relationship between socio-economic status and access to migratory resources? What are the emigration aspirations among young people? Investigation of these three topics is expected to reveal a substantial gap between desired and actual migration, as well as the influence of immigration policies of destination countries in shaping and directing the migration flows which do exist. The study will be based on both quantitative and qualitative data collected during fieldwork in Cape Verde.

Prosjektet er et hovedfagsprosjekt I samfunnsgeografi med planlagt sluttførelse i mai 2001. Det er støttet økonomisk av Norges forskningsråd (demografiprogrammet) og Nordiska Afrikainstitutet. Mer informasjon og publikasjoner er tilgjengelige på dragoeiro.com.

NDF hovedside | Hva er demografi? | Demografistudier | Demografi-lenker | Om NDF | Arkiv

Sidene på www.demografi.no er validert ved hjelp av W3Cs HTML-validator, og følger W3Cs spesifikasjon av HTML 4.0 Transitional. Sist oppdatert 1. januar 2002.

Valid HTML 4.0! Valid CSS!